Taler fra Granly menighet, DELK

Familiegudstjeneste 2. søndag i fastetiden

Tekst: Matteus 15,21–28. 21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Taler: Peter Johansen

Gudstjeneste Kristi forklarelsesdag v/ Henning Alsaker

Matt 17, 1-9
1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. 9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Familiemøte-Såmannssøndag

Tekst: Luk 8,4-15 4Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» 9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. 11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
Taler: Camilla Døvik Vestøl

Gudstjeneste 3. søndag i åpenbaringstiden

Tekst: Johannes 2,1–11, Taler: Peter Johansen.  1Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» 6Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8«Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. 9Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.» 11Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

Møte i Granly kirke 15. januar 2023 – 2. søndag i åpenbaringstiden v/ Kjell Magne Baksaas

Matt 3, 13-17
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Familiegudstjeneste- Kristi åpenbaringsdag

Tekst: Matteus 2,1–12, Taler: Peter Johansen,  1Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 3Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5«I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: 6Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.» 7Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Høytidsgudstjeneste 1.juledag

Joh 1, 1-14
1I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2Han var i begynnelsen hos Gud. 3Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. 6Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. 14Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Gudstjeneste julaften Granly kirke v/ Peter Johansen

Luk 2, 1-20
Jesus blir født1Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.  3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.     4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.     8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.  9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:              14 «Ære være Gud i det høyeste,          og fred på jorden          blant mennesker Gud har glede i!»15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 9 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Møte 4. søndag i adventstiden v/ Kjetil Gilje

Luk. 1, 46-55
46 Da sa Maria:          «Min sjel opphøyer Herren,              47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.              48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,              49 for store ting har han gjort mot meg,          han, den mektige; hellig er hans navn.              50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn          over dem som frykter ham.              51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.              52 Han støtte herskere ned fra tronen          og løftet opp de lave.              53 Han mettet de sultne med gode gaver,          men sendte de rike tomhendte fra seg.              54 Han tok seg av Israel, sin tjener,          og husket på sin miskunn              55 slik han lovet våre fedre,          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
 

Søndagsmøte 3.søndag i advent

Matteus 11,2–11
2I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: 3«Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 4Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: 5Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. 6Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» 7Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 8Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. 9Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 10Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 11Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.
Taler: Sverre Bøe