Gudstjeneste 17. søndag i treenighetstiden

Tekst: Markus 7,31–37, 31Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Taler: Erling Rantrud